Valget

Når et menneske tar et valg, så får det konsekvenser. Det være seg på det åndelige eller det naturlige plan. Her følger to historier om to personer som tok gale valg, og det fikk tragiske konsekvenser. Bibelen sier: « Å frykte Herren er begynnelsen til visdom»

Jeg leste en gang en historie som den kjente amerikanske vekkelsespredikanten D.L.Moody (1837-1899): Da D.L.Moody var gutt, holdt han en dag på med å hakke mais sammen med en eldre mann. Plutselig sluttet mannen å hakke og begynte å slå med hakken mot en stein. Unge Moody stirret på ham. Tårer trillet ned mannens kinn og han sa: "Dwight, da jeg var en guttunge som deg, dro jeg hjemmefra for å livnære meg på egenhånd. Da jeg gikk ut gjennom utgangsdøren, rakte min mor meg en Bibel og sa: ”Gutten min, søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt dette bli gitt deg i tillegg”.

Han pustet dypt inn og fortsatte: "Jeg dro til neste by. Der gikk jeg i kirken på søndag, og presten gikk opp for å preke. Han gjorde kjent teksten for prekenen – Matteus 6:33. Han så rett ned på meg, pekte med fingeren på meg og sa: ”Unge mann, søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt dette bli gitt deg i tillegg”. Jeg gikk ut av kirken og fikk en fryktelig kamp. Det syntes som presten snakket direkte til meg. Jeg tok avgjørelsen: Nei, jeg vil bli etablert i livet først, og så vil jeg bli kristen. Jeg fant ikke noe arbeid i den byen, men jeg dro til en annen by og fant en jobb.

Jeg gikk i kirken som jeg hadde for vane, søndag etter søndag. Etter noen få søndager stod presten der på prekestolen og gjorde kjent prekenteksten – Matteus 6:33: 'Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt dette bli gitt dere i tillegg'. Den gamle mannen begynte å skjelve voldsomt. "Dwight, han syntes å se rett på meg og peke med fingeren rett mot der jeg satt. Jeg reiste meg og gikk ut av kirken.

Jeg gikk til kirkegården bak kirken og satte meg ned på en gravstøtte. Jeg hadde en fryktelig kamp, men til sist sa jeg: "Nei, jeg vil ikke bli en kristen før jeg har etablert meg i livet" Han gjorde en liten pause og så sa han: "Dwight, fra den dagen og til i dag har Guds Ånd vært borte fra meg, og jeg har ikke hatt den minste tilbøyelighet til å bli en kristen. "Moody sa: "Jeg forsto det ikke da. Jeg var ikke en kristen selv. Jeg reiste til Boston, og der ble jeg omvendt. Da forstod jeg.

Jeg skrev til min mor og spurte henne hvor det var blitt av den gamle mannen. Hun svarte. "Dwight, han er blitt sinnssyk, og de tok ham til Brattleboro Psykiatriske Sykehus. "Jeg dro til Brattleboro og oppsøkte ham der. Idet jeg gikk inn i avlukket hans, så han skarpt på meg og sa: "Unge mann, søk først Guds rike og Hans rettferdighet". Jeg kunne ikke gjøre noe med ham. Jeg dro tilbake til Boston. En tid etter var jeg en tur hjemme igjen. Jeg spurte min mor hvor han var nå. "Uff!" sa hun, "han er hjemme, men han er hjelpeløs og tilbakestående. "Jeg dro opp til huset hans. Der satt han i en gyngestol, en hvithåret mann. Som jeg gikk inn rommet, pekte han på meg og sa: "Unge mann, søk først Guds rike og Hans rettferdighet". Minnene hadde gjort ham gal.