Hvordan kunne Gud tillate terroristangrepene på
World Trade Center i New York?

Anne Graham

Billy Graham’s datter ble intervjuet på nasjonal TV i USA på «The Early Show». Jane Clayson spurte henne: «Hvordan kunne Gud tillate terroristangrepene på World Trade Center i New York?» Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar.

Hun sa: «Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og til å komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentleman jeg tror han er, har han nok stilt og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss våre alene?» I lys av de siste års hendelser (terroristangrep, skyting på skoler, økende kriminalitet m.m.), jeg tror det startet da Madeleine Murray O’Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: «GREIT.»

Så var det noen som sa: «Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene» ....Bibelen som sier: «Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: «GREIT.»

Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock’s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: «En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT.»

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at «Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!» (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: «GREIT.»

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: GREIT.»

Så kom noen vise ledere i skolen og sa: «Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fått dem på skolen. Og vi sa: «GREIT.»

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: «La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: «GREIT.»

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: «GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje.» Så kom underholdningsindustrien og sa: «La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema.» Og vi sa: «Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.»

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekammerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vi tenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket «vi høster som vi sår» å gjøre. «Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?» Gud svarer: «Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler.» Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søppla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete.

Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himmelen, og hevder de ikke trenger å tro, si eller gjøre noen ting som står i bibelen. Det er rart hvordan noen kan si «Jeg tror på Gud», men i sitt liv følger de Satan som, forresten, også «tror» på Gud. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsomme mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.

Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvordan mange kristne virkelig er tent for Jesus på søndager og på møter i kristelige sammenhenger, men er fullstendig usynlig resten av uka. Det er rart, når du skal videresende denne mailen, vil du ikke sende den til alle på adresselista de, fordi du ikke er sikker på hva de tror eller om de tror, eller hva de vil tro om deg når du sender den til dem. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.