Nyreligiøst kongehus

I vår naive iver etter å konstatere at vi har et kristent kongehus, har vi latt det gå hus forbi at det faktisk er i ferd med å skje en grunnleggende endring i kongefamiliens livssyn.

Tekst: Anne Gustavsen

Vi liker å snakke om at Norge har et kristent kongehus. Ikke minst har den kristne pressen trykket kronprins Håkons uttalelser om Jesus som sitt forbilde og prinsesse Märthas og Ari Behns pilegrimsferd og kirkebryllup med rikelig opplesing av Guds ord, til sitt bryst. Kongefamiliens hyppige kirkebesøk har også bidratt til et sterkt inntrykk av et kongehus med et trygt ståsted i den kristne tro.

De siste årene har vi imidlertid fått stadige klarere signaler om at flere i kongefamilien helt tydelig dreier mot mer alternative livssyn, imidlertid godt tildekket av trygge kristne formuleringer.

I vår naive iver etter å konstatere at vi har et kristent kongehus, har vi latt det gå hus forbi at det faktisk er i ferd med å skje en grunnleggende endring i kongefamiliens livssyn. Fra et tradisjonelt luthersk verdisyn, beveger flere medlemmer i kongehuset seg stadig mer over i nyreligiøsitetens verden.
Hovedfagstudent i religionshistorie, Kristin Horsfjord har gjort det flere av oss burde ha gjort for lenge siden. I en kronikk i Dagbladet for noen dager siden, setter hun fokuset på kongefamiliens nyreligiøsitet, og begrunner påstandende om en tydelig endring mot New-Age, ved å gå til bunns i hva som kjennetegner nyreligiøs tenkning.

Hva er så signalene kongehuset gir. De er flere: Kronprinsesse Mette Marit har uttalt at prinsesse Märtha Louise har varme hender. Prinsesse Märtha Louises og Ari Behns pilegrimsferd mot Nidaros, som beskrives i deres bok «Fra hjerte til hjerte» er en sammenblanding av nyreligiøse opplevelser og signing i Jesu navn. Kristin Forsfjord beskriver det slik: «Prinsesse Märtha vandret sammen med Ari som pilgrim til Nidaros for å bli vigslet i Jesu navn, mens hun på veien fabulerte over nyreligiøse betraktninger, pakket inn i et kristent språk»

Prinsesse Märtha har kanskje klarest gitt uttrykk for sin nyreligiøse tro. Gjennom tvil om tro og livssyn forteller hun at hun har oppdaget sannheten innenfor andre livssyn enn den kristne og fant ut av i essens ligger de fleste religioner nær hverandre.

I den omtalte boken beskriver hun en opplevelse der hun ser seg som en lysfontene, og fortsetter: «hvis gud er i alle ting, må også det himmelske lys gjennomtrenge alt. Også meg».

Dette utsagnet rommer det tydeligste uttrykket for nyreligiøsitet i dag, nemlig fokuset på det enkelte individs erfaring av det guddommelige. Det er opplevelsen som står i fokus, ikke troen bygd på en teologi.

Prinsessen har også valgt å bevege seg fra klassisk fysioterapi til den alternative behandlingsformen «rosenmetoden», som representerer den psyko-spirituelle vingen av new age-bevegelsen, der det legges vekt på at mennesket i sitt indre har et ubegrenset potensiale, men at samfunnets sosialiseringsprosess har skapt hemninger som har satt seg i kroppen som muskelspenninger, og forhindrer det i å leve ut sitt autentiske selv. I kjølvannet av dette er det utviklet ulike terapier og metoder for å fjerne de ytre skall og finne inn til den indre kjernen.

Ved fødselen benyttet prinsessen akupunktur og fødte akkompagnert av didjeridoo, et australsk instrument med utgangspunkt i den australske urbefolkningen.
Ari Behn deler sin kones tanker og er opptatt av naturen og at den er besjelet. I nyreligiøsiteten blir Gud en del av naturen og «altet», og dermed en del av oss selv.

Sogar kong Harald har i det siste tatt i bruk nyreligiøse ord når han bl.a. har uttalt at Mette-Marit sender ut «gode vibrasjoner».
Sammenblandingen av kjent kristendom og nyreligiøse forestillinger kjennetegner i dag ikke bare kongehuset, men reflekteres i hele det norske folk. Deler av liberal kristenhet er idag svært vage hva flere viktige bibelske sannheter angår, og beveger seg over i en verden der det å være kristen og ha nyreligiøse forestillinger ikke nødvendigvis oppleves som en motsetning.

Den nye norske «trosretningen» er en sammenblanding av religiøse elementer og tankegods, der hver enkelt kan velge og vrake på det åndelige marked og sette sammen en tro etter eget behov.

Det finnes ikke én riktig religion, men alle religioner peker mot den samme religiøse kjerne.

Det burde være aktuelt å be om noen klare svar fra kongehuset angående deres tro. Hvis en så tydelig verdiendring er i ferd med å skje innen en så sentral og toneangivende institusjon, er det grunn til å løfte det fram i lyset og kalle en spade for en spade.
Er Norge i ferd med å legge den konservative kristendommen bak seg?