Vitnesbyrd fra mannen som overlevde

Fra bladet:
Visjon

Tirsdag 11. september begynte som en helt vanlig dag for Stanley Praimnath. Han er di­akon i en Assemblies of God-menighet og ansatt i Fuji Bank i New York. Stanleys kontor var i 81. etasje i det andre tårnet, WTC-2.

- Av en eller annen grunn ba jeg den morgenen: «Herre, beskytt meg og mine kjære med ditt blod». Jeg vet ikke hvorfor, men jeg gjentok den setningen igjen og igjen. Så, mens jeg satt i telefonen på kontoret, så jeg plutselig brannen i nabotårnet. Jeg prøvde å ringe bort dit, men der var ingen forbindelse så jeg gikk ut av bygningen sammen med mange andre.

En sikkerhetsvakt stoppet oss på veien ut og spurte hvor vi skulle. Han for­klarte oss at det bare var en ulykke, at vårt tårn var trygt, og så sendte han oss tilbake til kontorene våre. Det var et dødelig råd, for bortsett fra meg selv overlevde kun Delise som jeg sendte hjem.

Tilbake på kontoret snakket jeg med en mann i Chicago på telefonen. Han spurte meg om det sto bra til. Jeg svarte at det gjorde det, kikket ut vinduet - og så det andre flyet som kom rett mot meg i sakte kino. Jeg ba: «Herre hjelp meg nå!» Jeg dukket ned under pulten min og krøp godt sammen. Så traff fly­et bygningen. Jeg lå dekket i murbiter til opp over skuldrene, men jeg tror Gud ga meg styrke nok til å riste alt av. I det øyeblikket følte jeg meg som verdens sterkeste mann.

På forunderlig vis klarte jeg å klatre ut mens jeg ba: «Herre, hjelp meg. Jeg vil hjem!» Plutselig la jeg merke til et lysglimt, og jeg tenkte med meg selv at det var min skyt­sengel som Gud hadde sent for å hjelpe meg. Skytsengelen var en annen bankmann som sto på andre siden av en vegg som skilte oss fra trappehuset.

Jeg kunne knapt puste, men ropte ut: «Hør, jeg vil bare vite en ting: Kjenner du Jesus?» «Jeg går i kirken hver søndag,» var svaret. Så ba vi sammen om at vi skulle klare å komme oss gjennom veggen sammen. Jeg reiste meg og følte en spesiell styrke komme over meg. Skjelvende og med gåsehud over hele meg, sa jeg til veggen: «Du kommer ikke til å klare å stå imot min Gud og meg.» På forunderlig vis klarte jeg å kom­me meg gjennom et hull i veggen. Brian, mannen på andre siden, omfavnet meg og sa: «Fra i dag skal du være min bror for resten av livet!»

«Så snublet vi nedover trappene. Da vi kom helt ned, ropte brannmennene at vi skulle løpe for livet. Men hvor? Det var flam­mer overalt. Brian og jeg sto under sprink­leranlegget en stund før vi løp gjennom veg­gen av flammer. Da vi var to kvartaler unna, like ved Trinity Church, så vi at WTC-2 som i vi nettopp hadde forlatt, raste sammen. «Vi snakkes i himmelen, om ikke før,» sa jeg til Brian.

Noen timer senere holdt jeg min kone, Jennifer og døtrene mine, Stephanie (8) og Caitlin (4), i armene mine. Vi takket Gud for hans beskyttelse. Uansett hva mennesker som tenker rent rasjonelt vil si, vet jeg at Gud forandret fly­ets kurs i siste øyeblikk. Det var på vei rett mot meg, og da det traff, var det 6-7 meter vekke. Men likevel overlevde jeg. Jeg vet at Jesus, min Herre er større enn alle ting, og ja, hans finger kan skubbe vekk et fly!»