Da jeg var ca.
25 år, - fikk jeg jobb som avdelingshjelp ved et nytt sykehus. Vi var tre
jenter som bodde sammen. Min seng stod ved radiatoren. En kveld la vi
merke til at det bar en brist i sementpussen i taket over hodeputen min.
Og de andre sa at jeg burde flytte sengen min. Men trett som jeg var, -
tok jeg ikke notis av det og bare la meg. Vi skulle jo opp halv seks.
Utpå morgenkvisten hørte jeg noen rope fornavnet mitt. Jeg spurte da mine
venninner om de hadde ropt på meg. Men nei, - de hadde ikke ropt, - og
hadde ikke hørt noe heller. Så jeg måtte bare legge meg igjen sa de… Men
snart etter hørte jeg stemmen igjen rope på meg, - og enda tydeligere!
Men de andre hadde ikke hørt noe denne gangen heller, - og jeg lurte på om
det var et hørselsbedrag. Men den 3. gangen navnet mitt ble ropt, - da
stod jeg straks opp. Det må være en sykepleier som trenger hjelp tenkte
jeg. Jeg kledde på meg og gikk ut. Kort etter kommer mine romvenniner
opprørt etter meg og sier; ”Kom og se sengen din!”. Det viste seg at et
stykke av taket hadde rast ned. En stor sementblokk, - stor som omtrent
en bøtte, - lå på hodeputen min! Da takket jeg Gud, - for at jeg levde.
Da jeg var ca.
25 år, - fikk jeg jobb som avdelingshjelp ved et nytt sykehus. Vi var tre
jenter som bodde sammen. Min seng stod ved radiatoren. En kveld la vi
merke til at det bar en brist i sementpussen i taket over hodeputen min.
Og de andre sa at jeg burde flytte sengen min. Men trett som jeg var, -
tok jeg ikke notis av det og bare la meg. Vi skulle jo opp halv seks.
Utpå morgenkvisten hørte jeg noen rope fornavnet mitt. Jeg spurte da mine
venninner om de hadde ropt på meg. Men nei, - de hadde ikke ropt, - og
hadde ikke hørt noe heller. Så jeg måtte bare legge meg igjen sa de… Men
snart etter hørte jeg stemmen igjen rope på meg, - og enda tydeligere!
Men de andre hadde ikke hørt noe denne gangen heller, - og jeg lurte på om
det var et hørselsbedrag. Men den 3. gangen navnet mitt ble ropt, - da
stod jeg straks opp. Det må være en sykepleier som trenger hjelp tenkte
jeg. Jeg kledde på meg og gikk ut. Kort etter kommer mine romvenniner
opprørt etter meg og sier; ”Kom og se sengen din!”. Det viste seg at et
stykke av taket hadde rast ned. En stor sementblokk, - stor som omtrent
en bøtte, - lå på hodeputen min! Da takket jeg Gud, - for at jeg levde.
