Posten må frem
Kari Emang fra Oslo var på jobb da
postbilen hennes plutselig skled av veien langt fra folk. Ikke lenge
etter kom en kranbil og trakk henne opp. Kari er sikker på at de som
hjalp henne, - var engler. For da hun skulle snu seg og se etter bilen, -
var den plutselig borte.
I 1993 jobbet jeg som postbud ved
Kolbotn Postkontor. En lørdag jeg skulle dele ut post, - var det
skikkelig råtten snø. På vei til et hus som lå ganske for seg selv, -
skled jeg plutselig av veien. Bilen blir stående og vippe på kanten av en
skråning, - akkurat som en dumphuske. Hadde jeg sittet i det Andre setet
ville bilen veltet.
-
Kjære Gud, ba jeg, - nå må du hjelpe meg. Ikke lenge etter kom
det en kranbil kjørende.
-
Merkelig tenkte jeg, - en kranbil på denne øde veien. Akkurat
da jeg trengte det!
-
Posten må jo frem, - smilte karene i kranbilen.
-
Ja, sa jeg.
Og så heiste de meg opp på veien
igjen. Da jeg snudde meg for å rygge, - var kranbilen plutselig
forsvunnet.
Fra boken:
Engelen min av Christine Kristoffersen, utgitt på Lunde Forlag. |
