Avskjedshilsen fra dødscellen
Arfinn Mauren
Kristiansund
Aftenposten 23.2.2003
Et gulbleket papir tente nysgjerrigheten: - Hvem var den dødsdømte som i
1942 skrev «Sangen til Mor»? Svaret skjulte en tragisk krigsskjebne.
På leting.
Det begynte med et gammelt utklipp: Ludolf Gudmundseth i
krigsinvalideforeningen på Sunnmøre hadde via flere mellomledd fått en
liten papirlapp med teksten på en sang. Den gjorde inntrykk, og
krigsveteranene ville vite mer.
- Men navnet sier oss ingenting, fortalte han Aftenposten for noen uker
siden. Krigshistoriker Ragnar Ulstein kunne heller ikke umiddelbart
gjenkjenne navnet på opphavsmannen, men nærmere undersøkelser som Ulstein
gjorde, pekte i retning Kristiansund. Der fant vi også svaret.
- Det var bror min som skrev sangen, bekrefter 71 år gamle Hilmar Hafstad
i Kristiansund. Og broren, det var Kåre Iversen Hafstad - arrestert av
tyskerne noen måneder etter krigsutbruddet og henrettet på Håøya i
Oslofjorden 25. februar 1942.
Uredd ungdom
Sangen forteller om en ungdom som står uredd i dødens forgård, preget av
sterk gudstro og kjærlighet til sin mor. Men sangen skjuler også historien
til en av de aller yngste nordmennene som ble henrettet under 2.
verdenskrig.
- Hele historien er så tragisk at jeg fortsatt er preget av opplevelsene,
sier Hilmar Hafstad. For første gang står kristiansunderen frem og
forteller om brorens skjebne og sangen han skrev i cellen på Akershus
festning den siste natten han levde.
Ville til Shetland
Bare 17 år gammel ble Kåre Iversen Hafstad arrestert. Sammen med noen
nederlendere dro han ut med en motorbåt med kurs for Shetland. Uvær gjorde
at de måtte gjøre vendereis, og da de kom tilbake ble de angitt og
arrestert av tyskerne. Det var nok litt ungdommelig overmot som lå i
bunnen. Kåre skulle egentlig ikke være med båten, men ble på en måte
overtalt til det, forteller Hilmar Hafstad. Etter arrestasjonen ble Kåre
Iversen Hafstad ført til Ålesund, hvor han satt fengslet i fire måneder.
Derfra ble han fraktet til Grini og satt der inntil han ble flyttet til
Akershus noen dager før henrettelsen.
- Jeg husker godt gutten, sier Dagfinn Hauge. Den tidligere
Tunsberg-biskopen fungerte periodevis som fengselsprest i Oslo under 2.
verdenskrig, og han møtte Hafstad flere ganger den siste måneden han
levde. Kristiansunderen er også omtalt i Hauges bok «Slik dør menn», som
ble utgitt første gang i 1945. Sangteksten har imidlertid vært ukjent for
ham, men Hauge er ikke i tvil om at det er Iversen som må være
opphavsmannen. - Det var akkurat slik han uttrykte seg. Han var ikke det
minste redd for det som skulle skje med ham, forteller den nå snart 95 år
gamle tidligere biskopen. Hauge beskriver Hafstad som en enkel, åpen og
from gutt med et nært forhold til sin mor. - Hans siste ønske var å treffe
moren, og det klarte vi å få til. Natten før henrettelsen tok jeg henne
med til Akershus.
Redsel og angst
Hjemme i Kristiansund visste 18-åringens søsken lite om det som hadde
skjedd. Familien fikk imidlertid krigen nært innpå seg. Både far og mor
var involvert i illegalt arbeid, og de fire søsknene i tenårene levde
gjennom en hel krigsvinter uten å vite hvor eldstebroren, moren og faren
befant seg.
- Det var mange ting som gjorde at det var vanskelig å være liten gutt. Vi
ble fortalt at hele familien sto på en dødsliste. Om det var sant, vet jeg
ikke, men det var en tid med mye redsel og angst, forteller Hilmar Hafstad.
71-åringen har vanskelig for å holde tårene unna når han tar frem
sangteksten og et portrettbilde av broren tatt før krigsutbruddet.
- Det er sår som aldri gror, men jeg håper å møte ham
igjen en dag.
Sangen til Mor
Min kjære mor, nå får du det siste brev fra meg.
I cellen min i fengslet jeg skriver nå til deg.
Jeg er jo dømt til døden, som du vet, o kjære mor,
kun fire timer har jeg igjen på denne jord.
Kor:
Sørg ikke kjære mor, for gleden blir så stor,
når vi i Paradis skal møtes.
Guds sønn har stridd min strid
med blodet kjøpt meg fri,
og jeg er toet ren for Gud deri.
Tenk at jeg fant det største
som et menneske kan få eie;
Gud i kjærlighet, og snart ham møte få.
Han kjøpt meg fri på korset har, o for en nåde stor.
Han elsker også deg, o kjære mor.
Hils hjem til mine slektninger,
til venner fjærn og nær,
og si jeg dør i troen, og Guds barn jeg er.
Mitt siste store ønske er at alle må
den samme frelse snarest oppleve få.
Hvis noen spør hvor de nå skal finne meg igjen,
så si dem at de komme etter må til Paradis.
Den vei som fører dit er lagt av Jesus ned,
hans død, o kjære venner, kom og der meg møt.
Nå står min tanke stille, jeg kan ei skrive mer.
Men hjertet banker varmt for Jesus, og for alle her.
Vi møtes snart, min kjære mor, for livet er så kort,
og da skal alle tårer tørkes bort!
(Skrevet av Kåre Iversen Hafstad 25. februar 1942
på Akershus festning) |
