|
Besøk i Himmelen
Fra boken: "Beyond Death`s Door" av
Dr. Maurice Rawlings
De var snare til å flytte meg fra kriseavdelingen til avdelingen for
intensiv behandling p.g.a. mine brystsmerter. De fortalte meg at det var
hjerteinfarkt. I elevatoren, følte jeg at mitt hjerte stoppet og jeg
mistet pusten og tenkte: "Det er det."
Det neste som jeg husker var at jeg så ned på min kropp i avdelingen
for intensiv behandling. Jeg viste ikke hvordan jeg kom dit, men de
arbeidet med meg. Det var denne unge legen i hvit frakk og to
sykepleiersker og en mørk kar i en hvit uniform, og han gjorde mesteparten
av arbeidet med meg. Han presset ned brystet mitt, og noen andre drev med
kunstig åndedrett, og de ropte:" få tak i det!" Jeg fikk vite senere at
denne mørke karen var en sykepleier på vakt. Jeg hadde aldri sett han før.
Jeg husker til og med den svarte sløyfen som han bar. Det neste som jeg
husker var at jeg gikk gjennom en svart passasje. Jeg rørte ikke ved noen
av veggene.
Jeg kom ut på en åpen eng og gikk mot en stor hvit mur som var veldig
lang. Der var tre trappetrinn som ledet til en portåpning i muren. På
toppen av trinnene satt en mann kledd i en lang kappe med en blendende
hvit glans. Hans ansikt hadde også en glødende utstråling. Han så ned i en
stor hvit bok som han studerte. Da jeg nærmet meg ham, følte jeg en stor
ærefrykt, og jeg spurte ham: "Er du Jesus?" Han svarte: "Nei, du vil finne
Jesus og dine elskede bak den døren." Etter at han hadde sett i boken, sa
han: "Du kan passere!" Og så gikk jeg gjennom døren og så på den andre
siden denne vakre, briljante opplyste byen som reflekterte likesom
solstråler.
Det var alt laget av gull eller noe skinnende metall, med kupler og
spisstårn vakkert smykket, og gatene skinte akkurat som marmorplater, men
de var laget av noe som jeg aldri hadde sett før. Der var mange mennesker
som var kledd i hvite, skinnende klær og strålende ansikter. De så vakre
ut. Luften virket så frisk. Jeg har aldri kjent noe lignende.
Det var en vakker bakgrunnsmusikk, himmelsk musikk, og jeg så to
skikkelser som kom mot meg, og jeg gjenkjente dem øyeblikkelig. Det var
min mor og min far, begge døde for mange år siden. Min mor hadde hatt et
amputert bein, men dette var gjenopprettet nå. Hun gikk normalt på to
bein. Jeg sa til min mor: "Du og far er så vakre!" De svarte meg: "Du har
den samme utstrålingen og du er også vakker." Mens vi vandret sammen med
Jesus, merket jeg at der var en bygning som var større enn alle de andre.
Den så ut som en fotball-stadion med en åpen ende i bygningene, hvor et
blendende lys strålte ut. Jeg prøvde å se opp på lyset, men kunne ikke.
Det var for sterkt.
Mange mennesker så ut til å bøye seg framfor denne bygningen i
tilbedelse og bønn. Jeg sa til mine foreldre: "Hva er det!" De sa: "Der
inne er Gud." Jeg vil aldri glemme det. Jeg har aldri sett noe så herlig.
Vi gikk videre da de tok meg med for å få et møte med Jesus, og vi
passerte mange mennesker. Alle sammen var glade. Jeg har aldri kjent en
slik følelse av velbehag.
Mens vi nærmet oss plassen hvor Jesus var lokalisert, følte jeg
plutselig denne enorme bølgen av elektrisitet gå gjennom min kropp som om
noen slo meg i brystet. Kroppen min bøyde seg mens de opererte hjertet.
Jeg var kommet tilbake til mitt tidligere liv. Men jeg var ikke lykkelig
over å komme tilbake. Men jeg visste at jeg at jeg var blitt sendt tilbake
for å fortelle andre om opplevelsen. Jeg har bestemt meg for innvie resten
av mitt liv til å fortelle om dette til alle som vil vite det. |
